Jul i Norge: Tradisjonell, Julelys og Lysstøping

Hvem vil vel ikke se en rød-blå flamme, for julen er en del av levende lys.

Den delikate lille flammen, de bittesmå lysene på juletreet, på festbordet. Julestemningen – fargede lys her og der – er ikke den ekte uten levende lys.

Tradisjonell

Helt fra begynnelsen ble lyset matchet med furutreet. Ifølge legenden, da Márton Luther brakte det første furutreet fra skogen til sitt hjem til jul, satte de lys rundt treet slik at de kunne nyte dets skjønnhet.

Så gikk lysene på treet og ble værende der til det XX. århundre, da lyslenke ble mer populært enn det brennbare lyset.

Lyset spilte imidlertid også en viktig rolle på denne tiden, da det fortsatt måtte tennes i den dekorative lysholderen på julebordet.

Nå for tiden opplever lyset en ny renessanse. Produksjonsteknikken har endret seg, og materialen har også endret seg. Vi elsker duftlys og skandinavisk enkelhet gjør comeback. I dag er lysestaker byttet ut med telys og glasslys. mange mennesker foretrekker duftlys i glass og telys med forskjellige dufter på grunn av deres brukervennlighet og stadig økende utvalg.

Lyset ble selvfølgelig satt på julebordet ikke bare for estetikkens skyld.

I Kristendommen er lyset et symbol på Logos, verdens lys. Det er også et symbol på Kristus, siden den lille vokspinnen avgir lys mens den brenner ned, akkurat som Guds sønn, som brakte frelse til menneskeheten med sin død

I kristen symbolikk representerer lyset også den hellige treenighet. Dens tredoble enhet er triumviratet av flamme, veke og voks. Som vi kan se, har denne belysningsenheten båret mange betydninger i århundrer.

Lysstøping ved Nymåne

Mørketiden vekker lengsler om lys. Lyset blir et symbol på bedre tider. Menneskene lager egne lys, mens de venter på at sola skal snu.

A støpe lys var en magisk handling i det gamle bondesamfunnet. Den beste tiden å støpe lys var ved nymåne. På gårdene støpte de som regel mot slutten av november. Det var best å være skikkelig forberedt på den mørkeste delen av mørketiden.

Den fineste talgen etter slaktingen ble brukt til julelys. Lysene måtte være høyere enn vanlige hverdagslys. De skulle vare lenge, og skulle brenne klart.

De to største lysene skulle stå på spisebordet hele julekvelden og hele julenatten. Lysene skulle brenne uavbrutt til minne om Jesusbarnet. I kirkene brukte en bivoks til lysene. Bivoksen ble vurdert som renere, og mer hellig enn talgen. Det var også viktig å ha et lys stående i vinduskarmen, slik at en søkende gjest kunne finne veien i mørket. Midt på 1800 –tallet ble det vanlig å bruke stearinlys i stedet for talglys.

Det har vært vanlig å støpe lys her i landet i vel tusen år.

Julelys har lange tradisjoner over hele landet. Det var av et spesielt slag, og skulle brenne hele julekvelden til 1.juledag. Ingen måtte røre ved lyset eller ta ild av det. Slukket lyset av seg selv i løpet av natten, var det et varsel om at noen i huset kom til å dø, eller at det vile skje en ulykke på gården det kommende året. Ofte brente mannen og kona hvert sitt lys julaften for å se hvem som kom til å leve lengst.

Julelys

Julelysene var noe større og tykkere enn vanlige lys da de skulle brenne hele julenatten. Mange steder lagde de spesielle Julelys som „Hellige tre kongerslys”. Dette «helligetrekongerlys» er laget etter den gamle metode med hånddypning.
Skikken med „Helligetrekongerlys”  har vært kjent i Norden i over 300 år.

Det er et trearmet lys som det er vanlig å brenne ned 6.januar, „Hellige tre kongersdagen”.

Lyset har tre armer, en for hver av de hellige tre konger.

Lyset har form som en gaffel.

Lyset blir brent som en markering på at nå er julen over.

Dette julelyset kan du kjøpe i Silverlys Nettbutikk i 3 forskjellige størrelser.