Levende lys i gamle tider og i dag

Selv om vi har elektrisk lys i det fleste privathjem i dag, mange har fått det på hytta enten denne ligger ved sjøen eller på fjellet, fyr vi til levende lys når vi vil gjerne det extra hyggelig. Levende lys blir ellers brukt i hjemmet ved spesielt festlige anledninger : til Jul, påske, ved barnedåp, konfirmasjon og andre høytidsdager.

Helt til oppimot århundreskiftet ble lysene støpt for hand. På landet var det husmoren som tok seg av lysestøpingen, i byen var det lysestøperen. Som regel var det fåretalg som ble brukt. Fettet først måtte renses og så ligge noen dager og tørke, etterpå hakket en og banket det. Skulle lysene bli vellykkede, måtte talgen være ordentlig tørr. Det burde vare to om arbeidet med støpingen.

Lengden eller høyden på  lysene burde vare slik at 5-6 lys kunne dyppes i den smeltede talgen på en gang uten å komme bort i hverandre. Til veker er bomullsgarn det beste og billigste. Av tykke løse veker brenner lysene best og klarest, men av tynne veker varer de lengst. Garnet som skulle benyttes til veker, måtte vaskes og tørkes vel før bruken.

I dag har industrien overtatt det meste av lysproduksjonen. Vi kan også få kjøpt håndstøpte lys i dag, fabrikkene bruker nå råmaterialer som: stearin, parafin, bivoks, soyavoks eller rapsvoks.

Stearin utvinnes av animalske og vegetabliske fettstoffer, brenner lenge og jevnt, soter og røyker ikke.

Parafin er et produkt som er utvunnet av jordolje, og det er billigere enn stearin.

Bivoks er det dyreste materialet. Bivokslys er det eneste lyset som renser luften, da det frigjør negative ioner forbrenning og binder støv, bakterier og allergener i luften.

Soyavoks er for tiden en av det mest populære, naturlige, vegetabilske voksene. Soyavoks inneholder ikke parafin, petroleum eller blekemidler. Biologisk nedbrytbart og brenner 30-50% lenger enn stearinlys.

Rapsvoks slipper ikke ut skadelige stoffer til luften, er GMO fri, biologisk nedbrytbar, vegansk og er ikke testet på dyr.

Det som også er verdt å nevne når man lager lys er størrelsen på veken og fargen på voksen.

Veken skal kunne oppsuge passelig mye av den smeltede lysmassen. Jo tykkere den er, destå mer lysmasse kan den oppsuge. Et tykt lys krever en tykkere veke enn et tynt.

Fargede lys brenner knapt så godt som hvite. Jo mer fargestoff det er, desto dårligere brenneevne. Ved oppbevaring lengretid, kan fargede lys falme.